<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	
	>
<channel>
	<title>
	Kommentarer på: En svartgrön kritik av marxismen?	</title>
	<atom:link href="https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/</link>
	<description>En metod för frihet</description>
	<lastBuildDate>Tue, 18 Sep 2018 15:24:46 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>
	hourly	</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>
	1	</sy:updateFrequency>
	<generator>https://wordpress.org/?v=6.8.3</generator>
	<item>
		<title>
		Av: Zomia		</title>
		<link>https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/#comment-126</link>

		<dc:creator><![CDATA[Zomia]]></dc:creator>
		<pubDate>Mon, 10 Sep 2018 06:31:41 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://anarkism.info/?p=1477#comment-126</guid>

					<description><![CDATA[Som svar på &lt;a href=&quot;https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/#comment-121&quot;&gt;Ola Bandola&lt;/a&gt;.

Tack för kommentar och tänkvärd input, jag håller med dig mer eller mindre helt.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Som svar på <a href="https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/#comment-121">Ola Bandola</a>.</p>
<p>Tack för kommentar och tänkvärd input, jag håller med dig mer eller mindre helt.</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
		<item>
		<title>
		Av: Ola Bandola		</title>
		<link>https://anarkism.info/2018/08/24/en-svartgron-kritik-av-marxism/#comment-121</link>

		<dc:creator><![CDATA[Ola Bandola]]></dc:creator>
		<pubDate>Fri, 07 Sep 2018 08:30:26 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">https://anarkism.info/?p=1477#comment-121</guid>

					<description><![CDATA[Anti-kapitalisme = anti-industrialisme

Dette beror på en enkel observasjon: Uten kapitalisme, ingen industrialisme og vice versa.

Det har blitt påpekt fra andre hold at vekst og fremgangsidealer (growth &#038; progress) er
de idealer borgerskapet forfektet ovenfor arbeiderne, som siden arbeiderne gjorde til sitt egne.

For å nevne noen som kritiserer industri-vekstsamfunnet, uten å være primitivister:

Paul Cudenec
Miguel Amoros
Jaime Semprum
Sigmund Kvaløy Setreng
Gunther Anders
Jaques Ellul
Lewis Mumford
E.F Schumacher
Ivan Illich

Jeg har selv lite behov for de sektarianske øvelser man ofte ser i det radikale ordskiftet.
Men, jeg tror vi hadde vært tjent med en mere dyptgående kritikk av industrivekstsamfunnet,
og kanskje enda mere at vi hadde tatt inn over oss hva dette vil si. Altså, at det i større grad
utforskes hvordan en kan leve uten en slik samfunnsorganisering. Her har ingen det endelige svaret,
men er jo noe vi må finne ut av til sammen.

Slik ting står nå, vil jeg påstå at dette er av svært stor viktighet. Sannsynligheten for små eller
store sammenbrudd (kortvarig eller langvarig) i samfunnstrukturen tiltar daglig. Hvordan fyller vi
dette maktvakumet? Her har anarkister allerede gjort mye bra, så som i krisehåndtering (usa, puerto rico, hellas,
spania). Men det kunne også kansje vært på tide å bygge mere infrastruktur?
Hvordan forsørger vi oss selv uten, eller bortenfor, industri-vekstsamfunnet?

Vi trenger ferdigheter, frø, jord, sanger, historier osv. Vi har mistet enormt med kunnskap og ferdigheter
over de siste 50-60 årene, som vi nå sårt trenger ta tilbake.

Revolusjon og revolusjonstanken snakkes slik det nå er som noe abstrakt. Hvor skal noe slikt komme fra?
Hva er det for slags verden vi tenker ta over? Er det engang mulig å leve frihetlig under
den samfunnsmessige strukturering vi lever under? Hvordan kan en teknokratisk produksjonsmodell bli
frihetlig?


Som en notis kan vi kanskje si at Primitivismen synes å være mest et amerikansk fenomen (og dels engelsk). 
Paul Cudenec bemerket atdette kunne være fordi der ble det en brå og plutselig overgang fra et såkalt primtivt samfunn,
mens det i europa fortonet seg ganske annerledes.

Noen tekster på engelsk om du/dere skulle være interessert:

http://libcom.org/tags/miguel-amoros

http://libcom.org/tags/jaime-semprun

http://libcom.org/tags/encyclopedie-des-nuisances

https://network23.org/paulcudenec/

Hilsen

Ola]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Anti-kapitalisme = anti-industrialisme</p>
<p>Dette beror på en enkel observasjon: Uten kapitalisme, ingen industrialisme og vice versa.</p>
<p>Det har blitt påpekt fra andre hold at vekst og fremgangsidealer (growth &amp; progress) er<br />
de idealer borgerskapet forfektet ovenfor arbeiderne, som siden arbeiderne gjorde til sitt egne.</p>
<p>For å nevne noen som kritiserer industri-vekstsamfunnet, uten å være primitivister:</p>
<p>Paul Cudenec<br />
Miguel Amoros<br />
Jaime Semprum<br />
Sigmund Kvaløy Setreng<br />
Gunther Anders<br />
Jaques Ellul<br />
Lewis Mumford<br />
E.F Schumacher<br />
Ivan Illich</p>
<p>Jeg har selv lite behov for de sektarianske øvelser man ofte ser i det radikale ordskiftet.<br />
Men, jeg tror vi hadde vært tjent med en mere dyptgående kritikk av industrivekstsamfunnet,<br />
og kanskje enda mere at vi hadde tatt inn over oss hva dette vil si. Altså, at det i større grad<br />
utforskes hvordan en kan leve uten en slik samfunnsorganisering. Her har ingen det endelige svaret,<br />
men er jo noe vi må finne ut av til sammen.</p>
<p>Slik ting står nå, vil jeg påstå at dette er av svært stor viktighet. Sannsynligheten for små eller<br />
store sammenbrudd (kortvarig eller langvarig) i samfunnstrukturen tiltar daglig. Hvordan fyller vi<br />
dette maktvakumet? Her har anarkister allerede gjort mye bra, så som i krisehåndtering (usa, puerto rico, hellas,<br />
spania). Men det kunne også kansje vært på tide å bygge mere infrastruktur?<br />
Hvordan forsørger vi oss selv uten, eller bortenfor, industri-vekstsamfunnet?</p>
<p>Vi trenger ferdigheter, frø, jord, sanger, historier osv. Vi har mistet enormt med kunnskap og ferdigheter<br />
over de siste 50-60 årene, som vi nå sårt trenger ta tilbake.</p>
<p>Revolusjon og revolusjonstanken snakkes slik det nå er som noe abstrakt. Hvor skal noe slikt komme fra?<br />
Hva er det for slags verden vi tenker ta over? Er det engang mulig å leve frihetlig under<br />
den samfunnsmessige strukturering vi lever under? Hvordan kan en teknokratisk produksjonsmodell bli<br />
frihetlig?</p>
<p>Som en notis kan vi kanskje si at Primitivismen synes å være mest et amerikansk fenomen (og dels engelsk).<br />
Paul Cudenec bemerket atdette kunne være fordi der ble det en brå og plutselig overgang fra et såkalt primtivt samfunn,<br />
mens det i europa fortonet seg ganske annerledes.</p>
<p>Noen tekster på engelsk om du/dere skulle være interessert:</p>
<p><a href="http://libcom.org/tags/miguel-amoros" rel="nofollow ugc">http://libcom.org/tags/miguel-amoros</a></p>
<p><a href="http://libcom.org/tags/jaime-semprun" rel="nofollow ugc">http://libcom.org/tags/jaime-semprun</a></p>
<p><a href="http://libcom.org/tags/encyclopedie-des-nuisances" rel="nofollow ugc">http://libcom.org/tags/encyclopedie-des-nuisances</a></p>
<p><a href="https://network23.org/paulcudenec/" rel="nofollow ugc">https://network23.org/paulcudenec/</a></p>
<p>Hilsen</p>
<p>Ola</p>
]]></content:encoded>
		
			</item>
	</channel>
</rss>
